Snuslesjoner er godartede forandringer i munnslimhinnen som kan forårsakes av bruk av snus, men også av tobakksfri snus, hvit snus eller nikotinposer. Snuslesjoner kjennetegnes av folder og rynker på slimhinnen der snusen har vært plassert, og en hvitaktig misfarging som kan være flekkvis eller flekkvis. Snuslesjoner er reversible, det vil si at de forsvinner hvis man slutter å snuse, men de kan være kosmetisk skjemmende og forårsake ubehag. Noen svenske tannleger staver snuslesjoner som “snuslesjoner”.
Axell-skalaen
For å vurdere alvorlighetsgraden av snuslesjoner har den svenske tannlegespesialisten og forskeren professor Tony Axell utviklet en firetrinns skala, den såkalte Axell-skalaen. Skalaen er basert på kliniske og histologiske kriterier, og deler snuslesjoner inn i følgende kategorier:
- 1. klasse: Liten forandring. Slimhinnen er glatt og hvitaktig, uten folder eller rynker. Histologisk sees en fortykkelse av det ytterste laget av slimhinnen (keratinisering).
- 2. klasse: Moderat forandring. Slimhinnen er hvitaktig og har folder eller rynker, men ingen røde trekk eller uregelmessigheter. Histologisk er det ytterligere fortykkelse av keratinlaget, samt fortykkelse av det underliggende bindevevslaget (fibrose).
- 3. klasse: Alvorlig forandring. Slimhinnen er hvitaktig og har tydelige folder eller rynker, samt røde partier eller ujevnheter. Histologisk er det kraftig fortykkelse av keratin- og bindevevslagene og betennelse i slimhinnen (granulom).
- 4. klasse: Alvorlig forandring. Slimhinnen er hvitaktig med dype folder eller rynker og røde flekker eller knuter som kan være blødende eller ulcerøse. Histologisk er det ekstrem fortykkelse av keratin- og bindevevslagene, og alvorlig betennelse i slimhinnen med tegn på celleforandringer (dysplasi).
Axell-skalaen er et nyttig verktøy for å overvåke snusbrukere og vurdere risikoen for at snuslesjoner utvikler seg til kreft eller forstadier til kreft. Det er imidlertid ingen klar sammenheng mellom graden av snusskader og risikoen for kreft, og andre faktorer som genetikk, immunsystem og livsstil kan også spille en rolle. Graden av skade forårsaket av snuslesjoner påvirkes hovedsakelig av: hvor mye du snuser, hvor lenge du snuser, når du snuser og hvor mange år du har snust totalt.
Forebygge eller redusere forekomsten av snuslesjoner
For å forebygge eller redusere snusskader er det best å slutte å snuse helt, eller i det minste redusere forbruket og variere plasseringen av snusen.
Hvor vanlig er snuslesjoner hos snusbrukere?
I en klinisk tannlegestudie utført av Göteborgs universitet 2022 ble det funnet at 70-90% av de deltakende snusbrukerne hadde snuslesjoner av ulik grad av skade, og 54-57% hadde tilbaketrekning av tannkjøttet, dvs. tilbaketrekning av tannkjøttet.
I en Norsk studie av norske snusbrukere i 2023 hadde 79% av deltakerne snuslesjoner.
I en undersøkelse utført av Sting Free AB med over 1000 snusende menn og kvinner i Sverige i 2022, svarte 59% av deltakerne at de hadde opplevd snuslesjoner. 51% svarte at de hadde tilbaketrukket tannkjøtt (gingivale retraksjoner).